Innhold
Et element består av et atom med protoner, nøytroner og elektroner rundt kjernen. Et kjemisk stoff er sammensatt av ett eller flere forskjellige elementer knyttet til hverandre. Elementer og stoffer har flere forskjeller mellom seg, for eksempel enkelhet, kompleksitet, symboler og formler.
Enkelhet versus kompleksitet
Hovedforskjellen mellom et grunnstoff og et stoff er at et grunnstoff består av et enkelt atom. Elementet kan ikke brytes, da det allerede er i en enklest mulig form. Det er 118 kjente kjemiske elementer, hver med et atomnummer og et antall spesifikke masser. På den annen side kan flere elementer kombineres og danne komplekse kjemiske stoffer. For eksempel kan grunnstoffene natrium, karbon, oksygen og hydrogen danne et komplekst stoff som kalles natriumperkarbonat (også kjent som peroxyhydrated natriumkarbonat). Natriumperkarbonat er faktisk en kombinasjon av stoffene natriumkarbonat (Na2CO3) og hydrogenperoksid (3H2O2).
Symboler og formler
Elementene skiller seg også fra stoffer i måten de er representert ved symboler. For eksempel er oksygenelementet betegnet med bokstaven "O", nitrogenelementet er representert med bokstaven "N" og kalium med bokstaven "K". Men fordi kjemikalier er en blanding av to eller flere elementer, brukes en spesifikk formel til å representere alle kjemiske forbindelser i molekylet. For eksempel er stoffet natriumklorid (bordsalt) representert med formelen NaCl. Urinsyre er et mer komplekst stoff, og formelen er C5H4N4O3.
Utmerkende faktor
Elementene er preget av deres atomnummer. For eksempel har hydrogen et atomnummer 1, natrium har et atomnummer 11, aluminium, 13 og sølv, 47. Stoffer er derimot preget av sine kjemiske bindinger. For eksempel er bordsalt basert på ionisk binding. En ionisk binding er en som dannes når et atom overfører en eller flere av elektronene til et annet atom.
Eksempel på ionisk binding
Natrium har ett elektron i det ytterste skallet, mens klor har syv elektroner i dette skallet. På denne måten er ingen av disse elementene veldig stabile. Natriumet gir deretter opp sitt ytterste elektron til klor og blir et positivt ion. Klor mottar et elektron og blir et negativt ion. De positive og negative ladningene tiltrekkes av hverandre og holdes sammen av den elektrostatiske naturen til de to elementene. Når bindingen er dannet, begynner hvert element å ha åtte elektroner i valensskallet, og blir mer stabilt.