Innhold
Vann har unike egenskaper som gjør det "klebrig" på overflaten. Hvert enkelt vannmolekyl har et stort oksygenatom og to mindre hydrogenatomer. Hydrogenatomene opprettholder en litt negativ ladning, noe som gjør molekylet helt polært. Disse hydrogenatomene "når" oksygenatomene til andre vannmolekyler, og skaper midlertidige hydrogenbindinger i væsken.
Hvert H2O-molekyl opplever en tiltrekningskraft fra andre vannmolekyler i alle retninger, men overflatemolekylene har ingen molekyler over seg for å tiltrekke dem, noe som gjør dem mer tiltrukket av vannet under enn overflaten over. Denne styrkeforskjellen trekker molekylene på overflaten sammen og danner en "hud", bedre kjent som overflatespenning.
Vannmolekyler og overflatespenning
Vaskemiddel og såpe
Vaskemiddel og såpe deler sine egenskaper, bortsett fra oljekilden. Mange såper bruker naturlig fett, mens vaskemidler bruker raffinert olje. Såpe- og vaskemiddelmolekyler har to ender, som fungerer som en bro mellom vann- og fettmolekyler. Dette gjør at såpe eller vaskemiddel tar tak i fettet på en skitten plate og bruker den andre enden av vaskemiddelmolekylet til å ta tak i vannet som skal vaskes.
Vaskemiddel og såpe bryter overflatespenningen
To ender av vaskemiddelmolekylene gjør det i stand til å bryte vanns overflatespenning. Slutten på vaskemiddelmolekylet som binder seg til fett, prøver å unngå å være rundt vannmolekyler. Det er kjent som hydrofobt, det vil si frykt for vann. Når du prøver å bevege deg bort fra vannmolekylene, skyver de hydrofobe ender av vaskemiddelmolekylene opp mot overflaten. Dette svekker hydrogenbindinger som holder vannmolekyler nær overflaten. Resultatet er et brudd i overflatespenningen til vannet.