Beskrivende tilnærming kontra forskrivende tilnærming

Forfatter: Robert Doyle
Opprettelsesdato: 17 Juli 2021
Oppdater Dato: 1 Kan 2024
Anonim
Beskrivende tilnærming kontra forskrivende tilnærming - Vitenskap
Beskrivende tilnærming kontra forskrivende tilnærming - Vitenskap

Innhold

Beskrivende og forskriftsmessig moral knytter to forskjellige mål på moral i etikk. Etikk gir parametrene som mennesker prøver å leve "det gode liv" på. Når et individ opplever et dilemma, henvender han seg til etiske forskrifter for hjelp.

Beskrivende moral

Stanford Encyclopedia of Philosophy forklarer at beskrivende moral ligger i de spesifikke reglene som pålegges samfunnet. For eksempel er regler som "ikke lyver" og "ikke stjeler" beskrivende. De skisserer tydelig atferd som er uakseptabel for medlemmer av et bestemt samfunn. Det blir også forklart i boken at beskrivende etiske teoretikere forstår moral som en oppførsel som er spesifikk for hvert samfunn, som unngår å komme med generelle kommentarer som gjelder hele menneskeheten.

Reseptbelagt moral

Den reseptbelagte tilnærmingen forutsetter at universell moral kan oppnås av alle menneskelige samfunn, og at alle samfunn mottar etiske forskrifter bare ved å følge en filosofisk prosedyre. Dermed mener denne moralistiske tilnærmingen at alle "rasjonelle mennesker" kan oppnå etiske forskrifter. Immanuel Kant var en berømt forskriftsmessig filosof, kjent for sin ide om at ethvert menneske kan ta en moralsk vurdering hvis han mener at handlingen han ønsker å utføre er praktisk å gjengis av hele menneskeheten.


I tillegg til prescriptivism og descriptivism

Århundres filosofer. XX prøvde å gå utover debatten mellom disse to tilnærmingene. For eksempel argumenterte Martin Heidegger i forsvaret av filosofien som en studie av å være, snarere enn en studie av etikk. Påvirket av Heidegger bruker Michel Focault moralsk dømmekraft og aktivisme i sin skriving, men allikevel strider det mot ideen om at etikk skal være gjenstand for studium av filosofi. Selv om han fyller boken sin med moralsk kritikk, unngår han likevel å diktere regler som vil være gunstige for hele befolkningen i et samfunn eller for menneskeheten som helhet.